Välkommen till SvenskaMagics artiklar! Här finner du massvis av intressanta och roliga artiklar om allt från turneringstrippar till sätt att spela multiplayer på. Dyk in i vårt arkiv och låt dig omslukas! Vill du själv skriva en artikel? Vi publicerar och belönar! Klicka på länken här nedan så ser vår Redax artikeln och kan avgöra om den duger för publicering eller ej. Vill du kanske bidra med en hjälpsökande lek till vår artikelserie Lekdoktorn? Använd detta formulär!
Magicspillere kommer generelt sett i en av to typer: De som elsker å si disse ordene og de som hater å høre dem. Monorød burn og og dens forskjellige varianter har vært en del av spillet fra begynnelsen av; den tapende finalisten i det første verdensmesterskapet spilte en Channel/Fireball deck, og Sligh (monorød aggro med lav kurve) er en av spillets eldste etablerte arketyper. Monorød er også en av de arketypene med de mest trofaste tilhengerne; statistisk sett trenger ikke en turnering å være spesielt stor før sjansen for å inkludere minst én monorød spiller passerer 50%. Det eksakte tallet har variert gjennom årene, men terskelen har aldri vært spesielt høy. Enkelte spillere bare elsker boltene sine, selv når de må nøye seg med svakere substitutter.
Se for eksempel på vår egen Wefalds opprinnelige mesterverk: Satanic Sligh:
Decken som gjorde Wefald til norgesmester er en nesten monorød burn deck, og det nærmeste du kommer Lightning Bolt er Volcanic Hammer. Det virker nærmest absurd i dag. Eller for å gå enda lengre tilbake: den opprinnelige Sligh-decken spilte Ironclaw Orcs. Gubber har virkelig kommet et stykke siden den gang, på bekostning av at vi ikke får leke mer med Fireblast i standard. Akkurat det er kanskje like greit.
Da jeg begynte å spille kompetitivt like etter Morningtide fikk jeg leke med kort som Ashenmoor Gouger og Demigod of Revenge. Disse kunne jeg supplere med Incinerate og Flame Javelin, som helt klart var et skritt opp fra Volcanic Hammer. Så, et par år senere, skjedde det utenkelige: Lightning Bolt gjorde comeback i M10. Et par måneder etter kom Zendikar med sin Goblin Guide, og monorøde standarddecks har antagelig aldri vært bedre, verken før eller siden.
Den burn-fokuserte varianten kommervel til sitt mest rendyrkede uttrykk i legacy, hvor man får leke med alle de beste kortene jeg har nevnt så langt og flere til. Hvis ikke motspilleren din kan interagere med deg er han antagelig død på tur tre, eller fire hvis du har en treg hånd. Problemet med legacy er at du ikke alltid kommer så langt; mange decks kan drepe deg før du får din tredje tur.
Så hva gjør du når motspilleren din vant på sin andre runde etter å ha spilt et par cantrips, en serie ritualer, Lion's Eye Diamond og Infernal Tutor for Tendrils of Agony? Det fins måter å stoppe slikt på, men uten andre farger enn rødt har du ikke det beste utvalget. Det kjedelige svaret er Mindbreak Trap. Det langt morsommere svaret er Pyrostatic Pillar. «Værsågod, spill så mange ritualer du bare vil. Det er helt i orden.»
Men monorøde decks har ikke alltid vært superaggressive. En av strategiene man kom frem til for å bekjempe Affinity i gamle Mirrodin-standard var «big red»; en rød midrange deck med fler kontrollelementer og høyere kurve. Denne arketypen gjør iblant comeback, for eksempel da Inferno Titan var i standard, eller da Team Channelfireball skulle forberede seg til Pro Tour Theros.
Rød devotion gjorde det greit under PT Theros, med én spiller i topp åtte, men endte til syvende og sist i skyggen av andre decks. Den gjorde et lite comeback nylig, men tiden har kanskje ikke vært riktig for rød midrange. Rød aggro gikk også på en liten knekk da Born of the Gods kom med Bile Blight og Drown in Sorrow. Standard har rett og slett vært et heller fiendtlig format for røde spillere den siste tiden. Så hva skal til for å få rødt, i den ene eller andre formen, tilbake på kartet? Bedre evne til å avslutte jevne spill? Bedre utvalg i kostnadseffektive trusler? Flere kort som er gode i flere forskjellige matchups? Jeg tror jeg har en godbit til dere her.
Vi har virkelig kommet et stykke siden Ironclaw Orcs var standarden for røde gubber. Her får du Pyrostatic Pillar på pinne, med den forferdelige ulempen at den gir to devotion til rødt. Evnen ser ved første øyekast ut til å være symmetrisk og potensielt problematisk, men slapp av. Du bestemmer når du vil spille den, og du kan bygge rundt den, for eksempel ved å inkludere dyr med evnen Bloodlust, som lar deg spille billige triks i kamp uten å ta ekstra skade. Selv uten å bygge decken rundt Eidolon skal det være fullt mulig, med litt manøvrering, å sette motspilleren din i temmelig tøffe kniper. De aller fleste decks er tross alt avhengige av billige kort, enten det er for å vinne raskt eller for å ikke tape raskt.
Se slik på det: Hvis motspilleren din umiddelbart kan besvare ham med en Doom Blade har du i praksis fått mesteparten av en Blightning for RR, og det er slett ikke verst. Hvis han må spille andre kort i stedet for å drepe Eidolon får du en gratis Shock for hvert av dem. I tillegg kan du selvfølgelig angripe. Virker ikke det helt greit?
Supreme Verdict virker i utgangspunktet som den klart beste måten å håndtere ham på akkurat nå, men det er egentlig ikke noe stort problem. Eidolon of the Great Revel er nemlig perfekt egnet til å provosere frem forhastede Verdicts, siden den kan gjøre så mye skade helt alene. Hvis du får spilt den på tur to er det minst én runde til han kan gjøre noe uten å ta skade, og hvis du gikk først har du minst to. Hvis han ikke trekker alt han trenger av seg selv må han kanskje bruke et par cantrips eller legge et tappet land på tur fire. Dette gjør at du kan holde igjen flere av truslene dine, siden motspilleren enten vil gi deg gratis Shocks eller tappe ut for en Verdict som bare dreper ett eller to dyr. Og når han gjør det er det bare å slenge ut det farligste du har – Purphoros, Ember Swallower, Stormbreath Dragon eller rett og slett en ny Eidolon. Mine favoritter er Hammer of Purphoros og Chandra's Phoenix, siden begge er mareritt for kontrolldecks.
Mot aggressive decks tror jeg også Eidolon kan gjøre utrette gode ting. Hvis du ligger foran kan du holde igjen kort eller ta skaden uten å bekymre deg. Så snart den blir et problem kan du kaste den foran en angriper og bli kvitt den. Hvis motspilleren din satser tungt på å angripe i lufta kan du ha et problem, men i de fleste andre tilfeller skal det være relativt enkelt å se til at motspilleren din tar mye mer skade enn deg. Det kan være greit å side den ut mot aggro når motspilleren din går først, men den er definitivt ikke død i matchupen, langt ifra. Jeg vil si at den kan sammenlignes med rollen Dark Confidant spilte i Domain Zoo-deckene man spilte i gamle Extended. Farlig, javisst, men farligere for motspilleren din enn for deg. Iblant tok man for mye skade av den selv og døde, men langt oftere bidro den til å dra i land kamper du ellers ville tapt.
Som nevnt kommer røde standarddecks først og fremst i to varianter; aggro og mer midrange-orientert devotion. I begge tror jeg Eidolon of the Great Revel kan gjøre mye. I aggro er rollen ganske åpenbar; han er en billig angriper som mot de aller, aller fleste decks vil gjøre minst to poeng ekstra skade før den dør. Devotion decks, på den andre siden, setter pris på den doble manakostnaden, og kan lettere unngå å ta skade av den selv. Du kan spille Eidolon på tur to og Burning-Tree Emissary på tur tre, aktivere Nykthos og spille ut Ember Swallower eller Purphoros. Da har du tatt skade én gang, og har en solid bordposisjon. Motspilleren din, derimot, har nesten garantert en lavere kurve, og vil antagelig måtte ta langt mer skade, selv mot en svakere hånd enn den jeg presenterte.
Hvor populær Eidolon blir i standard vil nok avhenge av hvor gode disse deckene – rød devotion og diverse aggressive varianter – ender opp med å være. Men det er selvfølgelig mulig å finne mer kreative anvendelser. Alle fargeparene har tolv dobbeltland nå, noe som tillater kreative kombinasjoner av farger og dermed effekter. Se for deg Eidolon of the Great Revel sammen med Whip of Erebos, Gift of Orzhova, Unflinching Courage eller – hvis du føler deg freidig – Chromanticore. Med lifelink blir plutselig symmetrien i effekten en gammel vits, og du kan fritt og freidig spille hva du vil. For eksempel Archangel of Thune. Smak litt på den.
Til tross for interessant potensiale i standard mistenker jeg at det formatet Eidolon of the Great Revel vil se mest spill i på sikt er legacy. Pyrostatic Pillar er som nevnt et populært sideboardkort mot storm, men det er på ingen måte en automatisk seier. Se for deg følgende: I spill to av en match tar begge spillerne mulligans for å finne sine sideboardkort. Burnspilleren går først (han er tross alt langt fra favoritt i spill én) og muller til han har Pillar. Stormspilleren trenger ikke å mulle like aggressivt, men kan uansett ende opp med å ta en eller to mulligans og finne en Leyline of Sanctity. Når du tar mulligans for å finne sideboardkort synker nødvendigvis kvaliteten på resten av hånda di, og det er nå fullt mulig, for ikke å snakke om ganske sannsynlig, at burnspilleren ikke har noen dyr å angripe med. Velkommen til årets stirrekonkurranse! Burn-spilleren må nå trekke dyr så han kan begynne å angripe; stormspilleren må finne en Abrupt Decay eller Chain of Vapor. Hadde Pyrostatic Pillar hatt power og toughness ville burnspilleren hatt langt bedre odds. En annen faktor som må tas i betraktning er at stormspillere ofte bruker Duress for å kjøpe tid og bekjempe hatkort. Duress treffer både Pillar og Mindbreak Trap, men ikke Eidolon.
Siden den er en rare vil ikke Eidolon dukke opp så ofte i limited, og jeg regner med at den vil gjøre adskillig mindre inntrykk når den gjør det. Man vil nesten aldri ha mer enn ett eksemplar, det er vanskeligere å konsekvent ha to røde mana tidlig i spillet, og limited decks har stort sett adskillig høyere kurve enn constructed decks. Dermed vil den stort sett bli spilt ut senere i spillet, og motspilleren vil oftere kunne ignorere den og rett og slett bare spille dyrere kort. Jeg sier ikke at den at den ikke kan vise seg å være god, men det vil være langt vanskeligere å bryte symmetrien i kortet. Det gjør Eidolon langt mindre relevant i limited enn i constructed.
Så hva tror du? Snakker vi om en fremtidig stjerne i standard eller et sideboardkort i en småperifer legacy deck? Vil den ende som settets Deathrite Shaman eller Blood Scrivener? Kommer du til å spille den med stor entusiasme eller sukke tungt når du ser den på den andre siden av bordet?
Loggar in...
Forumnytt
Torgetnytt
Via norskemagic.com
Romadeus
Skriv ut artikel
3 Kommentarer 
Satanic Sligh 
Av: 
